Hopp til hovedinnhold

Command Palette

Search for a command to run...

Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld

Posten dekker statens renteutgifter på innenlandsk gjeld: statsobligasjoner, statskasseveksler, gjenkjøpsavtaler med primærhandlerne og innskudd (kontolån) som statlige virksomheter og fond har plassert i statskassen. Staten låner ikke for å dekke budsjettunderskuddet, som finansieres fra Statens pensjonsfond utland, men for å finansiere kapitaltransaksjoner som avdrag på gjelden, netto utlån og kapitalinnskudd i statsbankene.

Regnskap 2025
17,8 mrd.
Bevilget 2025
17,4 mrd.

Hva posten er

Posten dekker statens renteutgifter på innenlandsk gjeld: statsobligasjoner, statskasseveksler, gjenkjøpsavtaler med primærhandlerne og innskudd (kontolån) som statlige virksomheter og fond har plassert i statskassen. Staten låner ikke for å dekke budsjettunderskuddet, som finansieres fra Statens pensjonsfond utland, men for å finansiere kapitaltransaksjoner som avdrag på gjelden, netto utlån og kapitalinnskudd i statsbankene. Bevilgningen er et overslag, og utgiften avhenger av lånevolum og markedsrenter.

Kilde: Prop. 1 S (2025–2026) Finansdepartementet, programkategori 24.10 og kap. 1650 post 89 (s. 107–109)

Hjemmel: Grunnloven § 75 bokstav b (Stortinget åpner lån på rikets kreditt)

Regnskap og bevilgning 2014–2025, fra DFØ

Regnskap Bevilgning

Se posten i statsregnskapet

Hvem betaler ut

Finansdepartementetorg.nr. 972417807

Norges Bank forvalter statsgjelden etter mandat fra Finansdepartementet og tar opp lån gjennom auksjoner og syndikeringer. Renter på obligasjoner og veksler betales til eierne av lånene. Renter på kontolån godskrives de statlige virksomhetene og fondene som har innskudd i statskassen.

Kilde: Norges Bank, Bankplassen: Hvem låner pengene sine til den norske stat? (26. mai 2025)

Hvem mottar pengene

Eiere av norske statsobligasjoner og statskasseveksler, primærhandlerne i gjenkjøpsavtaler, og statlige virksomheter og fond med kontolån i statskassen. Norges Banks fire primærhandlere er Danske Bank, DNB, Nordea og SEB. Utenlandske investorer eide 72 prosent av utestående obligasjonsgjeld ved utgangen av 2024.

Pengene steg for steg

Fra posten mot pengenes endestasjon, ett steg per ledd som en offentlig kilde dokumenterer.

  1. Overslagsbevilgning fordelt på lånetyper

    Posten er delt i underposter for faste lån tatt opp før 2025, nye faste lån, gjenkjøps- og rentebytteavtaler, kontolån, kontolån fra ordinære fond og statskasseveksler. Over- eller underkurs ved låneopptak føres ikke ved opptaket, men fordeles over lånets løpetid. I statsregnskapet føres faste lån og nye faste lån samlet.

    Kilde: Prop. 1 S (2025–2026) Finansdepartementet, kap. 1650 post 89 (s. 108–109)
  2. Obligasjoner og veksler: renter til markedet

    Norges Bank selger lån i auksjoner og syndikeringer. Primærhandlerne kjøpte nesten 56 prosent av auksjonsvolumet i 2018–2024 til egen portefølje for videresalg. Eierstatistikk fra Euronext Securities Oslo (VPS) viser at 72 prosent av obligasjonsgjelden var eid av utenlandske investorer ved utgangen av 2024, men gir ikke nærmere opplysninger om hvem de er.

    Kilde: Norges Bank, Bankplassen: Hvem låner pengene sine til den norske stat? (26. mai 2025)
  3. Kontolån: renter tilbake til statlige enheter

    Statsinstitusjoner og statlige fond skal plassere ledige midler som innskudd i statskassen, og staten betaler rente på de fleste av disse. Denne delen av renteutgiften går til andre statlige enheter og forlater ikke staten. Kontolån fra ordinære fond var 71 mrd. kroner ved utgangen av 2024.

    Kilde: Prop. 1 S (2025–2026) Finansdepartementet, kap. 1650, underpost 89.13 og 89.14 (s. 108–109)
  4. Statens egen beholdning

    Staten kjøper selv en del av hvert lån, og Norges Bank kan låne ut denne egenbeholdningen til primærhandlerne. Norges Bank oppgir hvor mye av utestående obligasjoner og veksler som er statens egenbeholdning.

    Kilde: Norges Bank: Statsgjeld – statistikk

Her stopper sporet

Bare samlede tall er offentlige

Sporet stopper ved eierfordelingen. Norges Bank publiserer utestående volum, statens egenbeholdning og omsetning i annenhåndsmarkedet etter motpartstype og region, og eierstatistikken fra verdipapirsentralen gir andelen utenlandske eiere. Hvem som eier de enkelte lånene, og hvor mye rente den enkelte eier mottar, publiseres ikke. Statsobligasjoner omsettes fritt, så eierskapet endrer seg daglig. Renter på kontolån (2 147 mill. kroner i 2025 ifølge Meld. St. 3, s. 67) går til statlige fond og virksomheter og er en intern overføring; fordelingen per innskyter er ikke funnet publisert.

Fakta om posten

Innenlandsk statsgjeld (31.12.2024)
844,6 mrd. kroner, hvorav faste lån 566,0 mrd. og statskasseveksler 49,0 mrd.
Kilde: Prop. 1 S (2025–2026) Finansdepartementet, tabell 5.9 (s. 107)
Utenlandske investorers andel av obligasjonsgjelden (utgangen av 2024)
72 prosent (mellom 61 og 73 prosent i 2018–2024)
Kilde: Norges Bank, Bankplassen: Hvem låner pengene sine til den norske stat?
Utestående statsgjeld inkludert statens egenbeholdning (utgangen av 2025)
647 mrd. kroner (597 mrd. obligasjoner, 50 mrd. veksler)
Kilde: Norges Bank: Statsgjelden 2025 – årsrapport (13. mars 2026)
Volumvektet rente på nye obligasjonsutstedelser (2025)
3,92 prosent (3,67 prosent i 2024)
Kilde: Norges Bank: Statsgjelden 2025 – årsrapport
Intern rente på kontolån, ikke utbetalt ut av staten (2025)
2 147 mill. av 17 834 mill. (12 %): 1 737 fra ordinære fond, 410 fra virksomheter
Kilde: Meld. St. 3 (2025–2026) Statsrekneskapen 2025, s. 67

Utsikter

Finansdepartementet anslår renteutgiftene på posten til 20 081 mill. kroner i 2026. Av dette gjelder 12 064 mill. faste lån tatt opp før 2025 og 4 561 mill. nye faste lån. Departementet understreker at overslaget er usikkert og påvirkes av ny opplåning, førtidig innfrielse og markedsrentene.

Kilde: Prop. 1 S (2025–2026) Finansdepartementet, kap. 1650 post 89 (s. 108–109)

Kilder som kan ta sporet videre

Offentlige kilder som gir mer om hvor pengene går. Uverifiserte kilder er ikke sjekket av oss ennå.

  • Hvem låner pengene sine til den norske stat? (Bankplassen)

    Norges Bank · Samlede tall · verifisert

    Utenlandsk eierandel 2018–2024, kjøpere i førstehåndsmarkedet og annenhåndsmarkedet etter region og investortype, og primærhandlernes andel av auksjonene.

  • Statsgjeld – statistikk

    Norges Bank · Samlede tall · verifisert

    Utestående volum per lån med statens egenbeholdning, resultater fra auksjoner og tilbakekjøp, og månedlig omsetning i annenhåndsmarkedet etter motpartstype og geografi (xlsx). Ingen eierstatistikk.

  • Statsgjelden 2025 – årsrapport

    Norges Bank · Bakgrunn · verifisert

    Utestående gjeld, utstedelser, auksjoner og rentenivå for 2025. Full rapport i PDF er ikke åpnet.

  • Strategi og låneprogram 2026

    Norges Bank · Bakgrunn · ikke verifisert

    Planlagt opplåning i 2026, som styrer renteutgiftene framover.

  • Meld. St. 3 (2025–2026) Statsregnskapet 2025

    Finansdepartementet · Bakgrunn · verifisert

    Renteutgifter på kap. 1650 post 89 i 2025 (17 834 mill.) fordelt på obligasjoner og veksler (15,5 mrd.), kontolån fra ordinære fond (1 737 mill.), kontolån fra virksomheter (410 mill.) og gjenkjøpsavtaler (138 mill.).

Åpne spørsmål

Det vi ikke har funnet svar på i offentlige kilder.

  • Publiserer Euronext Securities Oslo eierstatistikk for statsobligasjoner etter sektor (banker, forsikring og pensjon, sentralbanker, utlandet) direkte, og hvor ofte?
  • Bør delen som går til statlige fond og virksomheter klassifiseres som intern overføring i sporbarhetsindeksen, og resten som begrunnet unntak med Norges Banks aggregat?
  • Meld. St. 3 oppgir kontolånsrentene bare som sum per lånetype (2 147 mill. i 2025), ikke per fond eller virksomhet som mottar dem. Publiseres fordelingen per innskyter?

Beløpene kommer fra DFØs statsregnskap. Teksten er gjennomgått 11.11.2026 og bygger på 6 offentlige kilder, lenket ved hvert avsnitt.